«Æ hate det når føggelimitasjonsting lage random plystrelyda i stedet for å faktisk etterlign en ordentlig fugleart,» sa Sofia.

«Hva skal vi gjøre med dragen nå som den har sovnet?» spurte Solveig. Oda, Ola og Truls hadde kommet inn i rommet og det begynte å bli litt trangt, så de gikk gjennom restene av Bindelekken dit dragen lå og snorket. En større menneskemengde holdt på å samle seg på nysgjerrig, men skremt vis og på trygg avstand.

«Vi kunne prøve å vekke den og se hva den vil,» sa Oda.

«Kan hende den e dritsur og berre vil drepe oss alle,» sa Ola.

«En bæsjesint drage?» sa Lucas. «Det er virkelig noe å passe seg for!»

Så ble de stående og stirre på dragen en stund. Da Solveig ble lei av å plystre, spilte Magnus hardingfele, og så sang Oda og Ola duett, og det hele utvikla seg til en minikonsert ute på snøen. De glemte nesten at det var et skjellete reptil bak dem som med hvert åndedrag fikk bakken til å riste.

«Dette minner meg om ein South Park-episode,» sa Tiril og prøvde å bli med på hva enn det var kammerkoret sang for øyeblikket. Hun kunne ikke teksten, så det ble hovedsakelig «Schmeee, shmy schmiiiiii!» men Astrid og Ingrid ble med henne og de tok eventuelt over underholdningen selv.